Heisann.
Dette innlegget er hentet fra thejune.blogg.no.

Jeg og familien min har leilighet i Tyrkia, vi kjøpte den når jeg var 4 år. Hver eneste ferie siden det året har vi vært der. Vi har blitt utrolig godt kjent med masse hyggelige mennesker der nede, og fått mange venner for livet!
...Men når jeg var 10 år skjedde det noe jeg aldri hadde forestilt meg. En av de guttene vi hadde kjent i hvert fall 5 år begynte å flørte med meg, ta på meg å ville alltid være i nærheten av meg. Selv synes jeg det var helt greit i begynnelsen. Med tiden ble det verre, jeg kunne ikke gå noen steder uten at han fulgte etter. Og dette var i en sommerferie, da vi var der i 6 uker. Det ble svært plagsomt, men jeg sa ikke fra om det til noen. Jeg følte han manipulerte meg. Han gjentok mange ganger at det skulle være oss to. Han sa også at foreldrene mine hadde planlagt at vi skulle være sammen. Jeg synes det var litt rart, i og med at han var 15 år og jeg var 10. Jeg trodde ikke han kom til å gjør noe annet enn å følge etter meg, så jeg sa ikke noe til foreldrene mine. En av de siste dagene før vi skulle reise hjem så inviterte han meg hjem til seg, han sa han skulle lage middag til meg og at vi skulle finne på noe gøy. Når jeg ser tilbake på det, så var han ganske ondskapsfull, for han spurte meg foran foreldrene mine, og jeg turte ikke å si nei! Jeg ble med han hjem. . . Og der voldtok han meg sammen med en kompis. Jeg var redd, turte ikke å fortelle det til noen.
Vi reiste hjem igjen, jeg prøvde å glemme det som hadde skjedd. Så kom høstferien, og vi skulle ned til Tyrkia igjen. Vi møtte Emrah (som han heter), og han var lik seg selv, påtrengende slik som han var i sommerferien. Også denne ferien voldtok han meg, men denne gangen alene. Dette gjentok seg hver ferie frem til sommeren jeg ble 14 år - da var jeg voksen nok til å si til foreldrene mine at jeg ikke ville vær med til Tyrkia. På tre år unnlot jeg å dra til Tyrkia. All kontakt med Emrah var kuttet. Den sommeren jeg ble 16 år bestemte jeg og ei venninne oss for å reise til Tyrkia, og være der i fire uker. Jeg unngikk den restauranten jeg hadde møtt Emrah på før, og fant en restaurant vi likte svært godt - dit gikk vi hver kveld. Vi ble utrolig gode venner med kelnerne, og fant på masse med dem. Når vi hadde vært der i to uker kom det en ny kelner, jeg la spesielt merke til han med en gang. Jeg synes han var så kjekk! I motsetning til alle andre kelnerne var han veldig tilbakeholden. Han kom aldri bort til bordet vårt uansett hvor hardt vi prøvde, han sendte alltid noen andre. En kveld fikk venninnen min en av de andre kelnerne til å introdusere han for oss. Jeg ble overlykkelig! Men da jeg hørte stemmen hans, og fikk vite han het Emrah fikk jeg plutselig en klump i magen. Denne klumpen forsvant etter en ukes tid, når jeg hadde blitt bedre kjent med han. Forelskelsen tok over alle følelsene mine. Jeg var sikker på han var den rette for meg, jeg hadde aldri følt noe lignende for noen! Jeg fikk hele navnet hans den dagen vi skulle reise, det ble en tårevåt avskjed, og jeg lovte å komme igjen i høstferien.
Da jeg kom hjem, og foreldrene mine hørte navnet hans så ble mistankene mine ikke lenger mistanker. Det var den samme Emrah som hadde voldtatt meg i flere år. Jeg ble helt fra meg, jeg gråt en uke i strekk. Jeg klarte ikke å gjøre noe. Men forelskelsen, og den merkelige kriblingen jeg hadde i kroppen var der fortsatt når jeg tenkte på han. Jeg bestemte meg for å reise ned sammen med foreldrene mine i høstferien, selv om jeg visste det ikke var riktig av meg. Emrah kom å hentet oss på flyplassen, og gleden over å se han igjen var ubeskrivelig! Vi skulle være der i to uker, og den første uken var himmelen. Jeg å Emrah fant på alt mulig rart, og jeg hadde det helt fantastisk! Den andre uken bestemte jeg meg for å konfrontere han om voldtekten. Vi startet å krangle, for han skjønte ikke hvorfor jeg tok det opp når vi hadde det så bra sammen. Jeg sa jeg ville vite om han fremdeles var den personen han var da, eller om han hadde forandret seg. Han var fast bestemt på at han hadde blitt en ny, men jeg tvilte litt. Ingen kan vel forandre seg helt? Det hadde bare gått 3 år siden han voldtok meg, han hadde blitt eldre men det hadde jeg også. Jeg følte jeg måtte ta en voksen avgjørelse. Jeg klarte ikke å kutte kontakten med han, for jeg var forelsket. Det var jeg virkelig, det var ikke bare en sommerforelskelse. Det var virkelighet. Mange synes kanskje det er litt rart, siden han er tyrker og fem år eldre enn meg. Men husk, jeg har kjent han nesten hele livet. Og han var veldig viktig for meg! Men hvert fall, jeg kuttet aldri kontakten med han. Jeg reiste til han vær eneste ferie og var der så lenge jeg kunne. Jeg ble bare mer og mer forelsket. Jeg visste han var den rette! Så vi ble kjærester. Jeg var norsk og 16 pr, han var tyrkisk og 21 år. Vennene mine her i Norge reagerte litt på det i begynnelsen. Men nå, etter to år synes de det er helt greit. Jeg har ett år igjen av videregående, og Emrah har bodd her i Norge hos oss i ett år. Vi har vært i Tyrkia i hver av skoleferiene mine, å besøkt familien og vennene hans. Han skal fortsette å bo her til jeg har fullført videregående, så skal jeg flytte ned dit i 2 år. Etter det vet vi ikke hva vi vil gjøre. Det jeg vet er at det er han jeg vil dele resten av livet mitt med.
Jeg har aldri fortalt dette til noen før, at kjæresten min som jeg elsker så høyt misbrukte meg og kroppen min i fire år. Det var fire tunge år, og når jeg ser på Emrah idag så kan jeg ikke forestille meg at han behandlet meg sånn! Han er en helt ny person, og jeg elsker han av hele mitt hjerte. Mange vil kanskje reagere på at jeg sier jeg elsker han etter at vi har vært kjærester i ett og ett halvt år. Men jeg gjør det, jeg har ikke på noen måte samme følelser for noen andre!!

Hva synest du om denne historien?
Ingebjørg H Rullestad